Slagkraft Logo
"Den som følger strømmen
får ikke spørsmål om hvorfor"

- Kreativitet kommer ikke av seg selv

 

Det kreves en større bevissthet om at kreativitet kan læres og utvikles i utdanningsinstitusjonene og i bedriftene, hevder professor Erik Lerdahl. Han vil ha kreativ tenkning inn i timeplanen allerede på grunnskolen.

 

Av Bård Andersson

Bard.andersson@ukeavisen.no

 

Professor i kreativitet ved Høyskolen Kristiania/ Westerdals, Erik Lerdahl, hevder at det er for lite av praktisk opplæring i kreativitet. Han mener at kreativitet er såpass viktig at det må inn i timeplanen allerede på grunnskolen. Lerdahl påpeker at kreativitet og nyskaping er selve drivhjulet i alle innovasjons- og endringsprosesser. Kreativitet er kritisk for norsk næringslivs fremtidige konkurransekraft i en tid med stadig raske endringer, digitalisering, robotisering og bruk av kunstig intelligens.

En ny rapport fra British Innovation Foundation Nesta og Oxford Martin School trekker frem kvalifikasjoner som kreativitet, tilpasningsevne og god beslutningsevne, og hevder kvalifikasjonene er viktigere enn fagspesifikke kunnskaper i fremtidens arbeidsliv.

– Vi må være bevisste på at dette ikke kommer av seg selv. Det kreves en bevissthet, både på skolene

og i næringslivet, om at kreativitet kan læres og utvikles, sier Lerdahl.

 

Lære kreative metoder

I skolen handler det om å få muligheten til å lære seg kreative metoder. Det kan man gjøre med prosjektbasert undervisning i flere fag. Lerdahl trekker frem norsk, naturfag og samfunnsfag som eksempler, men påpeker at dette gjelder flere fag.

– Dette må plasseres inn i praktiske prosjekter, der både assosiering og kritisk tenkning må trenes. I dag har skolen tatt i bruk tankekart med ord – det er et steg i riktig retning. Men visuelle virkemidler bør også benyttes, og det er for eksempel like naturlig at elevene lærer seg visuelle tankekart. På videregående har Ungt Entreprenørskap vært en viktig pådriver for å få kreativ tenkning på timeplanen, sier han.

Lerdahl minner om at kreativitet ikke trenger å handle om verken gründerskap eller økonomisk vinning. Metodene er uansett nyttige i praktisk arbeid der det er en problemstilling eller oppgave som skal løses. Han vil ha kreativitet inn i lærerutdanningen, og at læreplanen justeres – slik at den inkluderer ulike tenkemåter og praktiske metoder.

– Når noe skal inn i læreplanen, må ofte noe ut. Jeg forstår denne problematikken. Likevel kan disse tingene kombineres. Når barn skriver skolestiler, kan for eksempel metoder for raskere å komme på nye idéer utnyttes. I kunst- og håndverk, matematikk og naturfag er det også et stort potensial: man skal finne løsninger på problemstillinger, forteller han.

I det virkelige liv kombinerer vi gjerne for eksempel norsk med naturfag og matematikk, der vi også trenger å lære oss tankemåter og metoder for å løse oppgaver.

– Det blir for begrenset bare å kjenne til tankekart som metodisk tilnærming, sier han.

 

Må prioritere kreativ kompetanse

Nyskaping og kreativitet blir stadig mer etterspurt i arbeidslivet. Lerdahls utgangspunkt er at kreativitet ikke er en forutbestemt egenskap knyttet til bestemte personer og yrker, men en muskel som kan trenes målrettet opp. Flere studier viser det. Kreativitetsprofessoren er ute med boken Nyskapning – en håndbok i kreative metoder, der han fokuserer på akkurat dette.

Han presenterer der en velutprøvd metodikk for nyskaping, som er testet ut over en tiårsperiode. Den består av tre faser: kartlegging, idégenerering og foredling. For hver enkelt fase introduseres en rekke metoder med en praktisk steg-for-steg–beskrivelse og konkrete tips til gjennomføring.

– For å bli dyktig i nyskaping bør man bli fortrolig med et spekter av ulike kreative metoder, hevder Lerdahl.

 

Interne agenter

En metodikk for nyskaping øker sannsynligheten for at vi kommer opp med gode løsninger. Lerdahl ønsker at metodikken i boken brukes til å løse utfordringer knyttet til alt fra samhandling, organisasjonsstruktur, teknologi eller et ønske om å utvikle nye forretningskonsepter.

– Skal man få kreativitet til å bli en naturlig del av hverdagen til bedrifter, må ledelsen tenke strategisk, forstå at dette arbeidet må kontinuerlig prioriteres og ikke bare være honnørord på taler under julebord. Det innebærer at noen må få ansvaret for læring, kursing, organisering og kontakt med ekstern kompetanse som kan bistå, forklarer Lerdahl.

Slike interne agenter må få et ansvar og tydelig mandat, og det må jobbes bevisst med kreativitet over tid før man kan høste fruktene av dette arbeidet. Når dette setter seg i veggene, skapes det en kreativitetskultur.

– Kulturen må være forankret internt i organisasjonens rutiner og arbeidsmåter. Det må jevnlig avholdes idésesjoner, der det jobbes målrettet med kreativitet. Det trenger ikke å handle om nye konsepter hele tiden. Kreativitetsarbeidet kan være vel så viktig når man jobber med små justeringer, eller nye løsninger på gamle problemer, eksemplifiserer han.

Det innebærer at noen må være eier av problemstillingen som skal løses, og ta det videre. Ifølge Lerdahl trenger vi ikke å ta alle fasene i idéarbeidet på én gang. I en sesjon kan man for eksempel anvende ulike metoder til å gi best mulig tilbakemelding på idéer som allerede er utviklet, og løfte disse et hakk videre. Det kan gjøres på en halvtime. Blir idésesjonene for lange, vil færre ha tid til å delta.

 

Den kreative muskelen

– Det sentrale er at man stadig trener og videreutvikler den kreative muskelen, og arbeider profesjonelt og metodisk med idéarbeid. Idéarbeidet i mange organisasjoner i dag er dessverre for mye knyttet til tilfeldige skippertak, eller at man går for den første idéen man har i hodet. Det er farlig. Studier viser at det hos ansatte som jevnlig får brukt sin kreativitet, blir økt trivsel. Det blir en mer attraktiv arbeidsplass. Det gir således ikke bare økonomisk gevinst, sier han.

Lerdahl anbefaler bedrifter å bygge opp en metodebank, gjerne digitalt. Med et arsenal av metodeverktøy, stiller bedriftene sterkere, særlig hvis de også har dyktige ansatte som kan lede idéprosesser.

– I tillegg bør vi minne hverandre på at dette er metoder som forenkler hverdagen vår. Terskelen for å ta det i bruk må være lav, med godt brukergrensesnitt. Blir det for komplisert, blir metodene også raskt lagt vekk. Så må vi samle opp- og synliggjøre suksesshistorier internt. En måte å implementere dette på, er å starte i én avdeling, for å se hva slags erfaringer man gjør seg, og gjøre kartlegging før og etter implementering. Deretter kan det implementeres videre i organisasjonen.

 

 

Slik utvikler vi kreative ferdigheter hos ansatte:

 

Metoder og problemløsing:

● Vi må lære oss ulike kreative metoder og praktisere problemløsning jevnlig og målrettet. Det øker vår evne til å komme opp med gode idéer

● Ustrukturert og ureflektert bruk av brainstorming kan derimot virke mot sin hensikt

● Kreativitet blomstrer heller ikke i en kultur med tilfeldige skippertak, det må bli en integrert del av driften og bedriftens strategi

 

Bryte med tankemønstre:

● Vi står sterkere hvis vi anvender ulike metoder som tvinger oss ut av vante tankemønstre. En slik metode er å stille «hva om»–spørsmål knyttet til en problemstilling vi skal løse

– Hva om løsningen skulle være for blinde eller døve?

– Hva om utsalgsprisen måtte halveres?

– Hva om vi anvendte kunstig intelligens i tjenesten?

● I første omgang kan slike metoder lede oss til bisarre idéer. Ved bearbeiding kan idéene derimot bli både nyskapende og lønnsomme

● Etter å ha anvendt slike «tenk ut av boksen–metoder» tenker vi dessuten friere – vi blir rett og slett mer kreative.

 

Avdekke brukerbehov og nye muligheter:

● Vi trenger å lære oss metoder for å avdekke brukerbehov og nye muligheter. Det bidrar til å sikre at idéarbeidet er best mulig forankret i reelle problemstillinger

● Når vi har utviklet en rekke idéer kan også ulike metoder være til stor hjelp for å velge ut de riktige idéene, og få foredlet og syretestet dem best mulig

● Uten bearbeiding blir de færreste idéer flyvedyktige. Det er ofte detaljer som avgjør om et konsept faktisk vil lykkes. Hvilke metoder vi skal anvende avhenger til syvende og sist av problemstillingen vi skal løse og hvor vi er i utviklingsarbeidet

 

Artikkel på nettet

Kreativitet kommer ikke av selg selv. Artikkel i Ukeavisen Ledelse

22.08.2016 - Mobilbruk i møter
13.04.2012 - Øl for kreativitet
20.03.2012 - Nye websider!