Slagkraft Logo
"Den eneste vedvarende forelskelse
er forelskelsen i det ukjente"

Nyskapning uten svada

Kronikk i Dagens Næringsliv, 2. januar 2018

 

Kreativitet og nyskapning er selve drivhjulet i alle innovasjons- og endringsprosesser. Det er kritisk for norsk næringslivs fremtidige konkurransekraft i en tid med stadig raske endringer, blant annet knyttet til økende digitalisering, robotisering og bruk av kunstig intelligens.

En ny rapport fra British Innovation Foundation Nesta og Oxford Martin School peker på kvalifikasjoner som kreativitet, tilpasningsevne og god beslutningsevne som viktigere enn fagspesifikke kunnskaper i fremtidens arbeidsliv.

Når fagspesifikk kunnskap blir lett tilgjengelig og digitale verktøy og roboter kan overta mange av de tradisjonelle arbeidsoppgavene, blir vår evne til å utvikle gode ideer og ta riktige beslutninger desto viktigere. Den gode nyheten er at kreativitet kan læres. En rekke studier viser det. Det er ikke en mystisk evne som noen har fått. Det er en muskel som kan trenes og utvikles, akkurat som vi trener for å komme i fysisk form.

De siste årene har det vært en markant økende interesse for nyskapning og entreprenørskap i norsk arbeidsliv og utdannelse. Det er en positiv utvikling. Samtidig mangler de fleste utdannelser innen entreprenørskap og innovasjon praktisk undervisning i kreative metoder. Vekten er på tema som klima for kreativitet i organisasjoner, innovasjonsteorier, utvikling av forretningsplaner, bedriftsetablering, forretningsdrift og markedsføring.

Målrettet opplæring i kreative metoder er også en mangelvare i inkubatormiljøer som skal tilrettelegge for entreprenørskap, selv om de gode ideene skal stå i sentrum. Det kan skyldes at både utdannelsene og inkubatormiljøene lever i den gamle forestillingen om at kreativitet er en nådegave som ikke kan læres. Vi dyrker gründerheltene.

Skal vi kunne møte morgendagen og være proaktiv, bør kreativ tenkning få plass allerede i grunnskolen. Hvis vi lærer oss et kreativt tankesett fra vi er små, sitter det mer i ryggmargen. Det er som å lære å gå på ski. Behov for å satse på kreativitet i skolen ble også tydelig fremhevet både av det internasjonale OECD-prosjektet Education 2030 og av det statlige nedsatte Ludvigsen-utvalget i 2015. Utvalget poengterte at utvikling av elevenes kompetanse i å utforske og skape har stor samfunnsmessig verdi. I tillegg har det verdi for den enkelte. Dets anbefaling ble dessverre ikke fulgt opp i stortingsmelding som kom året etter. Det blir som å gå baklengs inn i fremtiden. Vi kan her lære av land som New Zealand som har satt kreativitet på lærerplanen, og integrerer det i prosjektbasert undervisning med andre fag.

Den gode nyheten er at kreativitet kan læres. En rekke studier viser det.

Hvordan utvikler vi så de kreative ferdigheter hos elever og ansatte? Vi må lære oss ulike kreative metoder og praktisere problemløsning jevnlig og målrettet. Det øker vår evne til å komme opp med gode ideer. Ustrukturert og ureflektert bruk av brainstorming kan derimot virke mot sin hensikt. Kreativitet blomstrer heller ikke i en kultur med tilfeldige skippertak, det må bli en integrert del av driften og bedriftens strategi.

Videre står vi sterkere hvis vi anvender ulike metoder som tvinger oss ut av vante tankemønstre. En slik metode er å stille «hva om»-spørsmål knyttet til en problemstilling vi skal løse: Hva om løsningen skulle være for blinde eller døve? Hva om utsalgsprisen måtte halveres? Hva om vi anvendte kunstig intelligens i tjenesten? I første omgang kan slike metoder lede oss til bisarre ideer. Ved bearbeiding kan ideene derimot bli både nyskapende og lønnsomme. Etter å ha anvendt slike tenk-utav-boksen metoder tenker vi dessuten friere, vi blir rett og slett mer kreative.

Tilsvarende trenger vi å lære oss metoder til å avdekke brukerbehov og nye muligheter. Det bidrar til å sikre at idéarbeidet er best mulig forankret i reelle problemstillinger. Når vi har utviklet en rekke ideer kan også ulike metoder være til stor hjelp for å velge ut de riktige ideene og få foredlet og syretestet dem best mulig. Uten bearbeiding blir de færreste ideer flyvedyktige. Det er ofte detaljer som avgjør om et konsept faktisk vil lykkes. Hvilke metoder vi skal anvende avhenger til syvende og sist av problemstillingen vi skal løse og hvor vi er i utviklingsarbeidet.

Alt tyder på at nyskapning blir en kjernekompetanse i fremtidens arbeidsliv. Tiden er derfor overmoden for at nyskapning endres fra et tomt moteord til å bli en del av det faglige innholdet og praksisen både i utdannelse og arbeidsliv. Kompetansen på feltet må løftes. Da står vi langt bedre rustet til å møte en uforutsigelig fremtid i stadig endring.

 

Kronikk i Dagens Næringsliv: Nyskapning uten svada

22.08.2016 - Mobilbruk i møter
13.04.2012 - Øl for kreativitet
20.03.2012 - Nye websider!